Volsdalsneset - historisk tilbakeblikk. Del 3

Publisert den 22.10.2019 av Color Line Stadion

Om bål og bading. Og litt om datasikkerhet og kikking.

Dette bildet er sannsynligvis tatt like etter at Sunnmørshallen ble bygget (1998). Guard Park Lane (kunstgressbana) ligger på høyden med klubbhuset bak vestre mål. Store deler av Volsdalsvågen er fylt igjen og Stolpevika er blitt tomt for slakteriet.

Dette er en historisk vandring i tre deler, les del 1 og del 2. 

Rett utenfor Ulsmos byggeplass «Fri Sikt» ligger Lampholmen. I dag huser den en diger hegrekoloni og en måseflokk, som begge arbeider for å øke familiestørrelsen. Det er slett ikke sikkert de alltid hadde fred til den slags sysler før om årene. 

Lampholmen var nemlig bålplass, og Lampå-bålet var enda ett av Ålesunds mange St.Hans-bål. Med utsikten til det store bålet "Bollaren" ute på Tyskholmrumpa, hadde nok bålgjengen på Lampholmen noe å kopiere. 

Det færre vet, er at enten Postverket eller Telegrafverket (ja, de pleide å hete hete det) brukte Lampholmen til å brenne dokumenter som skulle tilintetgjøres. 

I dag bruker de nok en makulator som tygger dokumenter til strimler og biter, men før: Bål. Om det ikke var lettvint, var det iallfall grundig. Datasikkerheten var ikke noe man tøyset med da heller. 

Så skal vi smyge oss forbi Furuno og dykkerklubben på vei til de to badeplassene som stadig er i bruk: Jentavika og Guttavika. Men først skal vi se utover mot Tyskholmen. 

Tyskholmrompa - den vesle holmen vest for selve Tyskholmen - huset bålet "Bollaren". Nå skjønner du at rivalene som bygget bålene "Kjerringa" og "Bollaren" hadde fri sikt til hverandres stabling. Klart det ble konkurranse. Det var faktisk enda et bål der ute, nemlig "Molja". Denne delen av norskekysten må ha vært noe til syn på St. Hans-kvelden.

På sørsiden av Tyskholmen er det en liten bukt der badevannet holder god temperatur. Der satte en mann ved navn Bele opp en sluseinnretning som kunne stenge floa inne og bli varmet opp av sola. Det skal ha vært et populært utfluktssted for folk med båt. Stedet ble kalt "Karuseren". Hvorfor aner vi ikke, men anlegget ble neppe brukt til oppdrett av fisken Karuss. Den lever nemlig i ferskvann. 

Dagens flott tillagede Jentavika. Fra Manneberga ovenfor stupetårnet, kunne karene likevel se det de ikke skulle se.

Så er vi framme ved "Jentavika". Her badet jenter, damer og damers småbarn. I trygg avstand fra gutter og mannfolk. For de badet borte i "Guttavika". Det sies at nakenbading var mer enn vanlig på de kanter, og her slapp jenter og damer ikke inn. 

Men da som nå: Det blir aldri så mye skikkelighet at det ikke er plass til uskikkelighet. For mellom "Guttavika" og "Jentavika" ligger "Mannaberga". Med fri sikt til "Jentavika". 

Og stort mer er det vel ikke å si om den saken.

Dagens Guttavika. I tidligere tider var det ikke så nøye med påkledningen her. Til gjengjeld hadde damene ingen adgang.