Volsdalsneset - historisk tilbakeblikk. Del 2

Publisert den 11.10.2019 av Color Line Stadion

Om krig og bål og kunsten å skaffe arbeidskraft.

Murene etter Kvitebua huser i dag landgangen til marinaen.

Dette er en historisk vandring i tre deler, les del 1 her. 

I dagens vandring skal vi først gå vestover til spissen av Volsdalsneset. Første stopp er "Kvitebua". Den lå der hvor landgangen går ut til marinaen. Den er faktisk forankret i de gamle murene etter bua. "Kvitebua" ble sikkert brukt til mangt og mye opp igjennom årene. Blant annet sies det at Chr. Steffensen AS skal ha brukt den som mel-lager. 

Går vi stien opp på ryggen av Volsdalsneset, ser vi flere ting av historisk betydning. Til høyre, ytterst på neset, ligger to steinsatte groper fra 2. verdenskrig. Det antas at disse ble brukt til observasjon av skipstrafikken og varsling av dem som betjente feltkanonene som var rullet fram i nærheten av Stolpevika. 

Fra gropene ytterst på neset, hadde tyske soldater full oversikt over skipstrafikken.

Ser vi rett fram, ligger det som er en odde ved lavvann og tre små holmer ved høyvann. Dette er Skrivaren. Der lå bålene "Kjerringa", "Frigg" og "Klipra" side om side.  Disse konkurrerte alltid om å ha det flotteste bålet, men gjengen bak "Kjerringa" blir sagt å ha hevet seg over de to andre. Der i gården var det først og fremst bålet "Bollaren" de ville tukte. 

Her lå bålene på rekke og rad. Fra venstre Klipra, Frigg og Kjerringa.

Når vi så setter kursen mot øst igjen, kommer vi til Litlevågen. Det kan høres ut som en lun og fin badeplass, men var mer som en ruskeplass. Det skyldtes først og fremst at vind og strøm førte all slags flytende rask inn der. Og så var det nok dem som tenkte at "der ser det nå ikke ut likevl, så der dumper jeg rasket mitt også". Enkelt ting forandrer seg visst aldri. 

Litlevågen ligger innenfor de tre bålholmene. Dette må være en flott plass for et kveldsbad en varm sommerkveld.

Siste stopp er Stolpevika. Den lå mellom dagens byggeplass og skolen. Her ble det drevet næringsvirksomhet i ganske så stor skala. Stolpevika var nemlig midtpunktet i Rønneberg-firmaets klippfiskproduksjon. På det største skal de ha tørket klippfisk fra ytterst på Skrivaren og helt bort til Nørvevika. 

Utendørs klippfisktørking var ikke bare sesongarbeid. Her kunne behovet for kjappe hender endres fra time til time. Ble det meldt uvær, eller fisken skulle vendes, heiste de flagget opp i flaggstanga. Straks strømmet folk til for å tjene seg noen høyst nødvendige kroner. Artig å se at det gikk rundt uten Facebook og Instagram. 

Nå er Stolpevika for lengst fylt igjen. Navnet Stolpevika er det visstnok usikkerhet om. En mulighet er stolpene som ble satt ned for å kunne legge fisken på streng for bedre tørk. En annen er at det ble senket tømmerstokker her som en slags enkel saltimpregnering. Vet du bedre, hører vi gjerne fra deg.